For ett år siden skjedde dette...

For litt over ett år siden ville både jeg og familien nå til ett felles mål sammen. Det begynte en helgedag der min far ville så gjerne snakke med meg med min mor tilstede. Vi hadde tidligere snakket mye om hva jeg vil i livet og hva målene mine er. Men den siste tiden hadde jeg selv tenkt litt på hva jeg ville gjøre og funnet ut om kanskje det hadde vært god idê om jeg flyttet ut og dermed vært litt rundt i nettet og sjekket.

Det som dermed var veldig interessant var at han nevnte det til meg. "-Du Sorosh; har du noen gang tenkt på å gjøre noe mer med livet ditt? Ta et skritt videre? " Mitt svar var jo gjerne; "-Hva mener du pappa?" Slik begynte samtalen og utviklet seg til at jeg for seriøst begynte å undersøke på nettet etter leiligheter; med min fars hjelp gikk vi også på visninger en del ganger til vi til slutt fant perfekte plassen for meg.

Prosessen for utflyttingen av foreldres hus for første gang var både spennende, utfordrende og ikke minst med mye savn medfulgt. Men engasjementet var stor!

Det å lære seg å handle for seg selv; hvor mye det kom til å koste for en hel måned og lignende. Utfordringene ved å lage mat for seg selv; komme hjem etter en lang dag og ikke ha mat på bordet klart til spising men, heller måttet planlegge det fra dagen før og lage det selv.

Når jeg per dags dato sitter og tenker på nevnte momenter ovenfor og ikke minst en del andre momenter ser jeg at det faktisk var veldig fornuftig avgjørelse. Jeg har lært mye, opplevd mye og erfart mye ikke minst! Det er verdt å prøve når man kommer i den fasen i livet der man føler seg klar for å forandre livet sitt i den forstand og også kunne ta eget valg i store deler av perioden.

Jeg vil også ønske de som nettopp nå vil komme til å flytte ut for første gang lykke til og be dem tenke positivt og vite at det er kjempe spennende!

God kveld alle sammen!

Hilsen

Sorosh D.