Det har nå gått noe over ett helt år siden sist jeg åpnet ideskapet mitt for og titte i den i håp om å finne noe spennende å skrive om. Mens jeg satt og grublet over hva jeg ville skrive om, var det noe som også sa til meg at jeg ikke skulle skrive i det hele tatt! Men så engasjert som jeg var valgte jeg og fokusere mest på den delen av hjernen og følelsene som sa at jeg SKULLE SKRIVE!
Ja, I kveld tenkte jeg veldig på at siden jeg sto opp var det en god og positiv strøm av glede og energi som gikk gjennom kroppen min i hele dag; Det tok ikke langt tid før jeg innså hvorfor jeg var så glad! I dag er det som alle vet 1. Mars og denne dagen er starten på våren. Dermed begynte jeg automatisk og tenkte på hva jeg hadde gått gjennom i det siste og hva jeg virkelig hadde lyst til å skrive om.... Ok, ok! jeg skal ikke prate skrive meg mye mer bort enn det jeg har gjort allerede!
Følg godt med på hva som skjer herfra folkens; siden det er altså her det begynner.
....det begynte nå for omtrent noe over halvt år siden (midt i sommeren). Jeg som sitter her og skriver følte meg veldig ung; ja, dere hørte rett ung og barnslig! Inntil noe hendte veldig plutselig. Det ble valg i Iran. Ikke før hadde jeg sett så kaotisk valg før enn den gangen.
Personlig hadde jeg en veldig stivt tankegang over at alt som skjedde i Iran hadde jeg ikke noe med å gjøre! Og ja, dette pågrunn av at det var en feil som min far og våre fedre gjorde under revolusjonen og nå får de tåle det, tenkte jeg. Men, denne gangen var det helt anderledes. Jeg følte virkelig at jeg måtte gjøre noe for at det skulle være en viss fremgang i det målet alle iranere ville/vil nå frem til!
Dermed begynte jeg og skaffe meg informasjon om hvordan jeg kunne formidle mine budskap til allverden og mest Iran. Dermed begynte jeg prosessen. Startet med og melde meg inn i tilhengere MOT regimet og dermed kommenterte alt som kom og gikk! Fikk dermed en del respons også! Veldig gode! Det gikk ikke den lange tiden før jeg selv var på vei ned der all den hovedproblematikken lå!
Der skjedde det mye! Gatene var fulle av mennesker og jeg var blant dem. Det føltes rett og slett at jeg var en av de motstanderne mot regimet inne i hovedkvarteretet! Det eneste jeg virkelig var rett og slett redd for var at jeg i blant alt dette skulle og alle de menneskene skulle bli tatt og ikke kunne komme meg tilbake igjen til Norge. Men det var ikke tilfellet heldigvis.
Da er det tid og spole tiden noe fremover for og se hva som skjedde videre. Siden under et av deres høytidsfeiring for Islam gikk unge mennesker ut mot protest og sa sin mening mot regimet og Islam. Dette førte til store protester verden over og alle tilhengere av islam.
Men så er spørsmålet; hva tror vi skal skje fremover? Revolusjon?....
Jeg vil gjerne ha deres mening kjære lesere!
Mvh.
Sorosh D.
3 comments:
Halla!
Dritbra blogg, kjempegøy å lese. Men bare veldig synd du ikke oppdaterer oftere:-(
Tusen takk! Det blir oppdatert oftere fra nå av :) ikke noe å være skuffet over! Det er mitt ord!
Følg gjevnlig med :)
Dette var krass politisk kost. Bra du tar standpunkt. Ned med regimet!
Post a Comment