Musikksansen

Tenk dere et barn som egentlig ikke har peiling på musikk har ikke sansen engang, men som plutselig begynner og bli glad i musikk etter hvert som han hører det. Slik var det med meg altså...

Siden jeg husker av barndommen så likte jeg all slags sjangere og musikk...hørte nesten på alt. Michael Jackson, Eminem også videre.... Men det rareste var jo det at jeg ikke engentlig skjønte noe av tekstene deres, men elsket rytmen..!!

Som de aller fleste vet brukte vi barn musikken som en slags "status". Eller har jeg ikke rett?
Så jeg kan innrømme at jeg hadde musikken bare for å skryte over noe.. Uff, den tiden var bare så veldig morsomt i tillegg til at det var tåpelig.
Ingenting gikk på realiteten.

Vel, la oss ikke miste tråden på selve historien vår. Hvor var jeg? Jo, som jeg sa tidligere så tenkte jeg bare på rytmen til musikken og ikke noe annet.
Dermed var dette årsaken til at jeg begynte høre på blant annet R&B og rap og slikt.

Jeg kan innrømme at jeg gikk etter en av mine gode gode venner sin musikksmak på den tiden.
Årene gikk og jeg ble eldre og eldre. Og samtidig som jeg ble eldre ble engelskkunnskapene mine og språket mitt en del forbedret og jeg begynte og forstå en stor del av teksten som disse gode rapperne rappet om.

Uff så overrasket jeg ble; nemlig på grunn av at alt det de sa i bunn og grunn ikke gikk på realiteten. Piss preik (beklager dårlig språkbruk) rett og slett.

Dette fikk meg til å starte og tenke.. var dette en relevant musikktype for meg? Etter noen få vurderinger fant jeg ut at dette virkelig ikke var min stil. Jeg måtte begynne å høre på mer "dance" musikk og sånne rytmer som roet sinnet mitt litt ned og i tillegg fikk meg til å bli glad.
Så jeg begynte å høre på musikksjangere som "dance", ikke minst iransk musikk (persisk er morsmålet mitt) og for og nevne noen artister "Travis, Gwen Stefani og flere som jeg kunne ha nevnt.

Så kan man si at dette fikk meg til å blir gladere i livet, og takket være mine gode venner som fikk meg til å skifte litt av musikksmaken min. Fordi det har fått meg til og med til å se det fornuftige i livet.
Til sist kan jeg fortelle dere at jeg nå ikke kan leve uten musikk.. Det er livet!

Peace to all my friends. =)

Sorosh